En manifest fra Oslo SVs etnisk likestillingsgruppe (ELG)
2007
1 INNLEDNING
Ifølge de siste forskningsresultatene er mennesker med ikke-vestlig bakgrunn som utgjør 18,9% i Oslo og ca. 5% i hele Norge , blant de som har dårligste levekår. ”En rekke undersøkelser viser at innvandrere i Norge med ikke-vestlig bakgrunn har en vanskeligere levekårsituasjon enn den opprinnelig etnisk norske befolkningen. Dette gjelder bl.a. forhold som utdanningsnivå, inntektsnivå, omfanget av arbeidsløshet og helseproblemer,” står det i Oslo-speilet nr. 3-4 juni 2006 som utgis av Oslo kommunen.
En generell konskevens av de strukturene som kapitalismen representerer, er økte forskjeller mellom klasser i samfunnet. At ikke-vestlioge minoriteter er blant de vanskeligst stilte kan skyldes flere årsaker, bl.a. lav fagorganisering, splittelse på bakgrunn av etnisitet og generelt lavere utdanning. Disse som igjen fører til lave økonomiske forutsetninger hindrer deltagelse og det er et stort demokratisk problem.
Soria-Moria erklaringen lover å avskaffe fattigdom. Fattigdom handler ikke bare om økonomi, men også handler om manglende mulighet for deltakelse, manglende bruk av rettigheter, manglende skolering og også håpløshet, oppgitthet og bli passifisert. Et nytt økonomisk grunnlag sikrer hele befolkningen, både majoritet og minoriteter, større grad av selvrealisering, mer tid til fritidssysler, ferie, bedre pensjonsbetingelser og trygghet. Dette vil også sikre at folk har større deltagelse i samfunnet og vi kan oppnå reell inkludering.
Det vi legger frem her handler først og fremst om arbeid, bolig, utdanning og diskriminering. Dette er et overordnet, men også et levende dokument. Det er et utganspunkt når det gjelder etnisk likestillingsgruppens arbeid i Oslo og et supplement til SVs vedtatte politikk. Vi kommer til å følge opp disse punktene kontinuerlig og kommunisere dem både innad i partiet og utad.
2 ARBEID
2.1 Arbeidsmarked / På vei til arbeid
Ikke-vestlige minoriteter er fortsatt overrepresentert blant arbeidsledige. Sammenlignet med befolkningen generelt som har ca. 1,8% arbeidsledighet, er arbeidsledigeten blant minoriteter på 6% i 1. kvartal 2007 . Innvandrere har dermed en registrert arbeidsledighet som er over tre ganger så høy som resten av befolkningen. Enkelte minoritetsgrupper har enda større ledighet som f.eks. folk med afrikansk bakgrunn.
Vi må først og fremst ha en politikk for full sysselsetting og arbeidsgaranti. Kvotering av minoriteter er nødvendig inntil vi oppnår full sysselsetting. Bedre og raskere rutiner på godkjennelse av tidligere utdanning, kunnskap og erfaring hjelper minoriteter på vei inn til arbeid. Skolering, faglig utdanning og kursing mens man går arbeidsledig, som AMO-kurs, må telle som likeverdig kvalifikasjon som skoleutdanning.
2.2 Arbeidsforhold
I tillegg, er ikke-vestlige minoriteter, når de først er i arbeid, overrepresenterte i ukvalifiserte, tunge, underbetalte, dårlig kontraakt-festede, kortvarige, usikre arbeidsforhold - og da gjerne som deltidsarbeidende. Statistikken viser at 720.000 lever i dag som deltids- og undersysselsatte. Vi har ingen tall på hvor stor andel av dette har ikke-vestlig bakrunn, men det er sannsynlig å tro at andelen her er høyere enn andelen ikke-vestlige minoriteter i det norske samfunnet.
Finansbyråd Andre Støylen i Oslo kommune forteller i Dagsavisen den 13. mars 2007 at de ikke var klar over at omfanget på undersysselsettingen var så stor og at han er åpen for å se på løsninger for å få langt flere fulle stillinger. Mange i forskjellige politiske miljøer og faglige organisasjoner har pekt på disse problemene som minoriteter opplever. Fagforbundet har prioritert kampen mot deltids- og undersysselsetting. Fagforbundet må også fortsette med å jobbe for at folk med etnisk minoritetsbakgrunn skal ansettes i Oslo kommune. Rubrikken fra den siste "Fagbladet" understreker: "Sats på utdanning og arbeid!" Nå må vi stå sammen.
Problemer med sosial dumping av etniske minroiteter forsterkes av det store antallet "gjestarbeidere" som blir tvunget til å godta dårligere arbeids- og lønnsforholde enn de som er bosatt i Norge. Derfor må EUs tjenestedirektiv bekjempes.
Ikke-vestlige minoritetskvinner står mer utsatt i arbeidslivet fordi de er lite organiserte, og de jobber generelt i bransjer med uskire arbeidsforhold og i jobber med dårligere forutsetninger for samhold. Når lavere utdanning og dårlige språkkunskaper kommer ofte i tillegg, er det mye til at disse kvinner skal kunne bidra i samfunnet med sine fulle potensiale. Samfunnet og staten / kommunen må derfor tilrettelegge for at de får de mulighetene de har krav på. Sysselsetting og kompetanseutvikling er avgjørende også for kvinner med minoritetsbakgrunn for økt demokratisk deltagelse.
I Norge har vi et utilstrekkelig vern mot diskriminering i arbeidslivet. Det finnes en lov mot diskriminering, vedtatt i 2005. Denne representerer et viktig fremskritt i forhold til den tidligere situasjonen, men den er et utilstrekkelig hjelpemiddel dersom den ikke suppleres med en handlingsplikt analogt til handlingsplikten i Arbeidsmiljøloven. Arbeidsgivere må forpliktes til å arbeide for å identifisere og fjerne praksis som direkte eller indirekte fører til at noen personer ikke ansettes eller ikke får muligheter for internt opprykk. De må forpliktes til å rapportere fra dette arbeidet og unnlatelse av rapportering må få konsekvenser, slik det har i andre land.
Det er viktig at det finnes klageadgang for de som opplever seg diskriminert. Men adgang til klager etter at problemet er oppstått kan ikke erstatte det kontinuerlige arbeidet for å identifisere de mange små og større forhold som utelukker etniske minoriteter fra arbeidslivet. Uten en lovbestemt aktivitetsplikt, rapporteringsplikt og sanksjoner er det umulig å fjerne etnisk diskriminering i arbeidslivet.
2.3 Etter arbeid / Pensjon
Det nye pensjonssystemet slår negativt ut for innvandrere, både på grunn av inntekt og arbeidsforholdene, samt utfra antall år i arbeidslivet i Norge - uten å ha fått noe godkjennelse for tidligere erfaring eller kunnskap. Forholdet minoriteter / pensjon må i det hele tatt utredes og man må sørge for at minoritetskvinner og -menn ikke kommer dårligere ut enn befolkningen generelt.
3 BOLIG OG MØTEPLASSER
Det finnes tendenser til segregering i boligmarkedet og boligstandarder. Ikke-vestlige minoriteter sliter med å ikke kunne kjøpe seg bolig pga. manglende egenkapital og må derfor ofte leie. Dett igjen forverrer deres livssituasjon på grunn av høye leieutgifter. Løsningen på deres problemer ligger i en sosial boligpolitikk som det står mye om i SVs arbeidsprogram.
Det forekommer også diskriminering ved kjøp og leie av boliger. Dette er et alvorlig samfunnsproblem som må løses ved informasjon- og overbevisningsarbeid hos befolkningen, og ved kontroll fra myndighetene.
Ved prosjektering av nye bomiljøer, må man sørge for at det er tilstrekkelig med møteplasser. Det er også viktig å skaffe kultur- og aktivitetssentere for flernasjonale miljøer der etnisk nordmenn er også representert, for å gi rom til interkulturell kommunikasjon og utøvelse av kunst og kultur.Dette er også et demokratisk rett for minoriteter som igjen bidrar til en sterkere identitesfølelse og likevrdig bidrag til samfunnsutvikling.
4 RETTSIKKERHETEN TIL MINORITETER OG DERES TILLIT TIL POLITIET
Vi krever at det blir fortgang i arbeidet med å avdekke og forebygge politiets diskriminering og dårlige behandling av ungdommer med minoritetsbakgrunn, i den utstrekning dette forekommer. Vi deler også bekymringen for at synkende antall klager på rasisme i de siste årene kan skyldes at mange med minoritetsbakgrunn har gitt opp å klage, eller tror at terskelen for å klage for eksempel på politiet er altfor høy. Vi noterer oss også at talsperson for Likestillings-og diskrimineringsombudet mener at personer med minoritetspersoner synes å oppfatte terskelen for å klage som svært høy. Vi er også bekymret at FNs menneskerettighets-kommisjon nylig uttrykte bekymring for at norsk politi diskriminerer innvandrere.
Vi støtter kravet bl.a. fra Politiets Fellesforbund om at det opprettes en uavhengig granskningskommisjon for politiet.
Vi opplever også at det er en tillitskrise mellom deler av innvandrerungdommen og politiet. Etter vår erfaring opplever ungdommene krenkende kommentarer, mistenkeliggjøring og krenkende visitasjoner. De opplever "svartelisting" ved at politiet minner ungdommene om tidligere ting de har vært borti. Denne situasjonen må tas mer alvorlig enn hva tilfellet er i dag. Som ett av virkemidlene må vi sikre oss at vi har institusjoner som gjør det helt tydelig for alle at "politiet ikke skal kontrollere seg selv". Politiet skal selvsagt drive sin egen internkontroll, men alle, også politiet selv, vil ha fordel av at en mest mulig uavhengig instans tar opp politisaker med en bredere samfunnsmessig relevans.
Det tragiske dødsfallet som skjedde da sosialklient Obiora med afrikanske bakgrunn ble pågrepet av politiet, burde / bør også utredes av en uavhengig kommisjon. Sepsialenheten for politisaker er ikke nøytral og har heller ikke innvandrernes tillit.
5 UTDANNING
For å lykkes med å bygge et vellykket flerkulturelt samfunn må det satses på barn og unge, og spesielt på arbeid og utdanning. Det er viktig at kommunen satser på barnehager, morsmålsundervisning, leksehjelp, lærlingeplasser, høyere utdanning og kombinasjon av jobb og utdanning.
5.1 Barnehage
Barnehage er en viktig arena hvor barn tilegner seg sosial kompetanse, får pedagogisk oppfølging og lærer språk gjennom lek. Full barnehagedekning, billigere barnehager og gratis kjernetidstilbud er viktig for alle, og vil særlig komme barn med minoritetsbakgrunn til gode. Det må utdannes og ansettes flere kompetente førskolelærere og tospråklige assistenter.
5.2 SFO
SFO er en viktig læringsarena hvor barn tilegner seg sosial kompetanse. SFO må styrkes kvalitativt gjennom flere ansatte med fritidspedagogisk bakgrunn. Leken er sentral i SFO og det er viktig at barna har tilstrekkelig med areal slik kan utfolde seg. Gjennom leken styrkes språkkunnskapene og er en viktig kulturell læringsarena. Billigere SFO vil føre til at flere barn vil nyttiggjøre seg tilbudet, særlig barn med minoritetsbakgrunn.
5.3 Skole
Skolen skal se hver enkelt elev, og bygge opp om hvert enkelts barn mulighet til et godt liv. En stor del av elevene i skolen, og særlig i Oslo, har annet morsmål enn norsk. Disse elevene innehar språklige ressurser som må styrkes ved at skolene tilbyr morsmålsopplæring. Gode norskferdigheter er nøkkelen til å fungere godt i det norske samfunnet. Derfor må norskundervisningen styrkes og tospråklig fagundervisning gjeninnføres, dersom det er faglig behov for det. Morsmål må kunne velges som språk nr. 2 i ungdomsskolen.
Et viktig tiltak for bedre integrering er å rekruttere flere gode lærere med minoritetsbakgrunn. Et solid leksehjelptiltak må settes i gang til alle barn som trenger det, slik at alle barn har mulighet til å få hjelp med leksene. Uavhengig av foreldrenes utdanning og ressurser. KRL-faget må erstattes med et reelt livsnøytralt fag, slik at alle elever og foreldre er bekvemme med å delta i et religions og livssynsfag. En flerkulturell forståelse må gjennomsyre skolen.
Spesialpedagogikk bør styrkes, og brukes i større grad, for å møte utviklingsvansker hos elevene.
5.4 Høyere utdanning
Inngangsbilletten til store deler arbeidslivet er høyere utdanning. Det er et mål at langt flere ungdom med minoritetsbakgrunn tar høyere utdanning enn i dag. Oslo SV vil ha aktiv rekrutering av personer med minoritetsbakgrunn til høyere utdanning.
Mange høytutdannede personer får ikke ta i bruk utdanningen sin fordi den ikke blir godkjent i Norge. Et annet problem er at godkjenningsprosessen tar for lang tid. Oslo SV mener at det er viktig å styrke dagens opplegg rundt godkjenning av utdanning tatt i utlandet. Det gir landet tiltrengt arbeidskraft og den enkelte en bedre hverdag.
Det må bli enklere å kombinere arbeid og skole, og mulighet til å få en større del av utdanningen ute i praksis eller i kombinasjon med jobb. Det må utdannes flere tospråklige lærere på høyskole og universitetsnivå.
5.5 Lærlingeplass
Lærlingeplass er ofte en betingelse for å gjennomføre yrkesfagutdanning. Mange elever, særlig de med minoritetsbakgrunn, som har fullført den teoretiske delen av videregående skole har vansker med å få lærlingeplass Det trengs et krafttak for å øke antallet lærlingeplasser. Noen lærlinger klarer å få lærlingeplass, men klarer ikke teorien. Det må det gjøres noe med.
6 OSLO SV ETNISK LIKESTILLINGSGRUPPE VIL...
Oslo SVs etnisk likestillingsgruppe, ELG, jobber aktivt for å bidra til å forbedre minoritetenes levekår – både i utviklingen av politiske løsninger og også som aktivister i dialog med andre organisasjoner. Vi tar imot alle innspill. Kontakt oss på kutgul@gmail.com om generelle spørsmål angående ELGs arbeid og hernan.indionet@gmail.com om vår politikk om arbeid.
Oslo SVs Etnisk Likestillingsgruppe vil:
• Gi lavlønnete bedre lønnsfohold! Undersøk lønnsforskjeller. Lik lønn for likt arbeid!
• Ja til full sysselsetting! Oslo Kommune skal gå foran som foregangskommune i Norge!
• Bort med ufrivillig deltid og deltidssysselsetting!
• Nei til sosial dumping! Nei til dårlige arbeidsforhold! Vi må stå sammen i krav om allmennliggjøring av norske tariffer og vetorett til tjenestedirektivet!
• Aktivitetsplikt og rapportteringsplikt for arbeidsgivere når det gjelder diskriminering!
• Ja til forsamlingslokaler for minoriteter!
• En pensjon til å leve av også for minoriteter!
• Stopp politiets trakassering!
• Gi tilbud til ungdommer med minoritetsbakgrunn!
• Gi en sjanse til innvandrerkvinner! Likelønn for likeverdig arbeid!
• Styrk sosial boligbygging, statlig boligleiemarked!
• Invester i helseforbedring og sosiale ytelser, også for klienter med innvandrerbakgrunn.
• Styrk AMO kursene; innfør vekttall og kvalitetssikring av kurstilbudet! Kompetanse- og likestillingsinstanser: samarbeid på lokalnivået!
