7. september i fjor hadde Aftenposten et alarmerende oppslag om Midtåsen sykehjem – et sykehjem drevet at det internasjonale Attendo-konsernet, med følgende ingress: ”Eldre og pleietrengende får ikke annet enn vask og mat på Midtåsenhjemmet i Oslo. Ansatte mener uforutsette dødsfall skyldes manglende oppfølging. Nå griper Fylkeslegen inn.”
Man kan strides om riktigheten av kritikken, men den underbygges av at Byrådet i januar i år la fram en kvalitetsundersøkelse basert på en spørreundersøkelse blant beboerne ved sykehjem i Oslo kommune. Her kommer Midtåsen sykehjem ikke spesielt godt ut. De er under gjennomsnittet på de aller fleste spørsmål, og i bunnsjiktet på flere.
På Høyres nettsider ligger en artikkel fra i høst av Høyre-politikeren Ellen W. Ronæss, som i polemikk med den politiske venstresiden skriver: ”Har de helt glemt at mange private bedrifter og organisasjoner innen helse og omsorg gjør en utmerket jobb i Oslo, og at flere ligger høyest oppe på rankinglisten når det gjelder kvalitet og trivsel? Grefsenhjemmet, Ammerudlunden sykehjem, Sagenehjemmet, Paulus sykehjem, Ensjøtunet bo- og servicesenter og Hovseterhjemmet er utmerkede eksempler.”
Etter det har Frelsesarmeen varslet nedleggelse av Ensjøtunet, fordi de som ideell organisasjon ikke kunne leve med den uforutsigbarhet anbudsordningen innebærer.
Og nylig har Sykehjemsetaten belønnet det kommersielle Attendo-konsernet fra Midtåsen Sykehjem, med at det – etter en anbudskonkurranse – kan overta driften av ytterligere to sykehjem, Hovseterhjemmet og Paulus sykehjem.
Dermed har beboerne ved halvparten av de sykehjem som Høyrepolitikeren omtaler er av de beste ”når det gjelder kvalitet og trivsel” blitt påtvunget ny drifter og driftskonsept, med all den usikkerhet det innebærer bl.a. for kvaliteten. De frivillige organisasjoner, denne gang Kirkens Bymisjon, taper igjen i anbudshysteriet og mangfoldet reduseres. Da representanten for Sykehjemsetaten på allmøte forklarte beslutningen overfor de ansatte ved Paulus Sykehjem ble det understreket: ”- Det stemmer at dere driver veldig godt. Det er ikke kvalitet som har avgjort dette.”
Daværende SV-byråd Vivi Lassen innførte for rundt 15 år siden retten for den enkelte til selv å velge hvilket sykehjem de skal bo på. 92 beboere på Paulus sykehjem har verdsatt den driftsfilosofi som Kirkens Bymisjon har drevet sykehjemmet under: ”Paulus sykehjem skal være et sted der beboere skal oppleve livskvalitet og livsglede, identitet og verdighet. Pårørendes ressurser skal bli etterspurt. De ansatte skal møte alle med respekt, akseptere folks egne valg og være kvalifisert for de oppgaver de skal utføre.”
Noen har av den grunn aktivt flyttet fra andre sykehjem til Paulus, mens de fleste har vært fornøyd med å få plass her ved førstetildelingen.
Det grenser til maktarroganse når den Høyre/Fr.P-styrte kommune nå setter en strek over valgfriheten for beboerne på Hovseterhjemmet og Paulus Sykehjem, og proklamerer: Etatsledelsen i Sykehjemsetaten skal naturligvis ha førstevalget i valgfrihetsideologien, og de eldres egne valg skal underordnes denne. Uten engang å spørre de eldre kastes Bymisjonen og Care Omsorg ut, og inn kommer Attendo Care.
I den Høyre/Fr.p-styrte Oslo er det ikke kvalitet som avgjør hvem som skal pleie byens eldre. Kommers og muligheter for kjappe – kortsiktige – kostnadskutt går foran.
Det er betegnede at det er Fr.P-byråd Sylvi Listhaug som er ansvarlig for slik å neglisjere de eldres egne valg. 1. oktober (datoen for når Attendo kan ta ut gevinsten i trekningen) bør eldrebyråden være real nok til å stille opp på Hovseter og Grünerløkka, og si til de eldre: Jeg er sjefen, og mine (og mine etatsjefers) valg er viktigere enn å respektere de personlige valg dere foretok.
(Aftenposten 29. juli 2008)
